Blogg

31. mai, 2016

Det er helt utrolig hvilke ressurser vi har til rådighet i naturen bare vi ser oss litt rundt. Vi kan bruke så mye mer enn det vi tenker over. Kanskje vi har blitt litt blinde? Eller vi er blitt litt late? Det er så lettvindt å handle alt ferdig. Vi betaler i dyre dommer i helskostbutikken for produkter som er sååå bra for oss, men vi ser ikke at mange av de samme produktene faktisk finnes gratis i naturen. Uansett, jeg for min del føler meg hvertfall veldig rik når jeg kan gå ut i naturen og sanke inn det jeg trenger. 

Her for noen dager siden stod jeg og så på grantrærne utenfor badevinduet og beundret den friske grønnfargen på de ferske skuddene. Da kom jeg på å titte i boken min "Naturens spiskammer" for å se hva som stod om gran.

Før i tiden visste de fleste at friske granskudd var blant de beste kildene til vitaminer og mineraler etter en lang og kald vinter. Granskudd er fulle av eteriske oljer, mineraler, betakaroten og C-vitaminer. Det ble trukket te på granskudd som skulle være et godt middel mot hoste og katarr i luftveiene. Man mente også at gran kunne stimulere kretsløpet og avhjelpe leddgikt og ømme, stive muskler. 

Spennende tenkte jeg. Det var ikke akkurart te jeg hadde tenkt å lage, men satte i stedet igang og lagde granskuddsirup, for det hadde jeg smakt en gang, men aldri prøvd å lage selv. Og resutaltet ble godt:) Fersk brød med hjemmelaget meierismør m/havsalt og granskuddsirup ga absolutt mersmak. Det kan fint lages (og ikke minst spises) flere ganger.

Har man ikke tid til å lage sirup akkurat med det samme, kan man fint fryse ned skuddene og koke senere.

18. apr, 2016

Nå har det vært stille her lenge, beklager det, men dårlig nett og den berømte tidsklemma har vel skylda kan vi vel si. Eller, hvorfor skylde på tiden? Joda, vi er alle berørt av tida, men kanskje vi må lære oss å sette ned tempo litt. Vi kan ikke være mer enn et sted av gangen, så da hadde det kanskje vært lurt å være der man er med hode og tanker også. 

Drivhuset "ropte" på meg denne søndagen, så jeg tok med meg kaffen min og gikk i drivhuset for å ta en liten vårsjau. Og selvom sola skinner, så er det ganske surt i lufta likevel. Men uansett surt eller ikke ute, den litt varme fuktige lufta slo mot meg når jeg åpnet døra likevel. Jeg fikk ryddet litt, og jammen var det godt å grave litt i jorda og få litt jord under neglene igjen. Ikke det at det er så vakkert med jord under neglene, men godt å kjenne lukten når man rusker litt rundt noen spede spirer som titter opp. Gressløken har allerede noen cm lange strå, så jeg måtte selvfølgelig knipe av et par og smake. Og det smakte godt og friskt. Når gressløken kan spirer i pallekarmen, så måtte jeg selvfølgelig også en tur bortover veien for å se om det var mere som tittet frem. Og joda, der borte i veikanten lyste en hvit stjerne mot meg. Ikke mange stjerner, men en liten en her og der. Det gjør at smilet kommer på munnen og man blir glad i sjel og sinn. Gode tegn på at våren er i anmasj.  

21. nov, 2015
21. nov, 2015

Fjærmutting og 5 blå ble litt for mye for brahma-hanen min. Jeg kom ut i hønehuset nå i kveld for å slukke og ble ble møtt av et trist syn. Freddy lå på gulvet innenfor døren og var nesten død. Skjønte fort at jeg ikke kunne gjøre noe, så da var det bare å hjelpe ham på vei og la han slippe.

Er litt trist, da Freddy var min første brahma-hane.

18. nov, 2015