Hei, jeg heter Peik og er en dunker. Egentlig så skal jeg jakte harepus, og det var jeg veldig flink til når jeg var liten, men nå har ikke mamma og jeg vært på jakt på lenge.

Bortsett fra det så er jeg veldig kul. Noen sier at hvis jeg hadde fått kniv og gaffel, så kunne jeg sittet ved bordet og spist, men det kan de jo ikke vite når jeg ikke får prøve engang. Påsan er min bestekompis. Alle andre katter er det veldig moro å late som jeg skal ta, jeg skal jo ikke det, er bare så veldig moro å skremme dem litt;)

Påsan, det er meg:) Egentlig skulle jeg bodd med Ingerid, men ho har fått seg sånn liten leilighet i byen og det er ikke noe for en gårdskatt som meg. Bra at ikke Ingerid har flyttet så langt, så ho kommer innom rett som det er, og da blir jeg veldig glad. Jeg maler så det høres ut som en motor som durer og hvis du løfter meg opp, legger jeg labben rundt halsen din. Jeg er den eneste katten som får lov til å være inne med Peik, derfor klorer jeg meg fast i dørkarmen når noen prøver å bære med ut.

Carmen Sita heter jeg og jeg er en bl.ponni på 145cm. Ikke så stor av høyde, men jeg er robust og bred, så jeg virker ikke så liten likevel. Jeg elsker å stå og vise at det skinner i den sorte pelsen min når sola skinner på meg. Jeg er en meget bestemt dame, og jeg er veldig bestemt og streng mot andre hester, men mot mennesker er jeg alltid tålmodig og snill:)

På bildet er det Maren som rir meg. Jeg kunne vært kjempefin i mounted games for jeg er veldig rask, men ettersom jeg er så streng med andre hester, så er nok ikke det så lurt. Selv om jeg elsker å løpe om kapp;)

Jeg er mamma til Sir Henri som også bor her. Han er en rampete, men likevel veldig snill pintogutt!