Fisket røye ved Vestvikvannet i Gamvik

Hei:)

Jeg heter Bente og er mamma på Voldheim. Jeg er gift med Petter, og mamma det er jeg til Eivind, Ingerid og Maren. Å være mamma, er den beste jobben jeg kan tenke meg. Også har jeg mange flere "barn" som kommer innom her ved jevne mellomrom, det er barnas kjærester og venner, og jeg håper aldri de slutter å stikke innom på en kaffekopp rundt kjøkkenbordet og en liten prat. Det er verdifulle minner og viktige øyeblikk.

Hobby må vi vel alle ha, og mine er: hester, høner, planter, baking, mat, sykling....osv...osv.... Lever egentlig litt etter det motto at hvis man slutter å interessere seg for ting og å lære noe nytt så vil man bli veldig fort gammel, og derfor prøver jeg å lære noe nytt hver dag og få med meg mest mulig hele tiden. Når våren nærmer seg "flytter" jeg ned i kuvøsa mi, altså drivhuset mitt med kaffemaskin min, hageblader og masse nye frø. Det er godt å kjenne lukten av fuktig jord og kjenne varmen fra sola gjennom glasset, mens kaffelukten siver sakt inn i nesa. Da er det godt å leve:)

Bortsett fra alt dette, så er jeg i utgangspunktet sydame, har gått lærerskolen, er spaterapeut og har jobbet som vanngympinginstruktør. Siden 2007 har jeg holdt på med Herbalife, og det kommer jeg til å fortsette med, for uten shake og vitaminer hadde jeg hatt manko på energi og overskudd, og hadde ikke kunne holde på med alt jeg gjør. Siste på tapetet er at jeg lærer craniosacralterapi. Tar sakte men sikkert trinn for trinn på studie i Danmark. Veldig spennende!

Dyra mine er hunden Peik(dunker), ponnien Carmen, katten Påsan og mange høner og ender. Disse vil du få hilse på etterhvert. Alle har hver sin sjarm og spiller en liten rolle i livet her på Voldheim.

Petter og jeg har en felles intresse også, og det er bier. Vi har 7 kuber rett bak huset ut mot jordet, og der blir det masse god honning.

 

Her er Petter, han er familiens turbo, alltid i farta og full av energi og pågangsmot. Vi har vært sammen siden 1987 og gift siden 1989. Så ja, vi har hatt sølvbryllup, noe vi har hørt at bare gamle mennesker har...Forskjellen er bare at vi ikke er gamle;)

Petter er snekker og har som motto at ingen ting er umulig i tre. Også har han holdt på med kaninoppdrett av rasen black and tan siden 2004. I 2014 ble han norgesmester med disse kaninene, så han må jo ha gjort noe riktig de årene han har holdt på. Han ble også årets utstiller i 2014,dvs. at han sammenlagt gjennom hele året har oppnådd høyest poengsum. Veldig stolt av det!!

Tror du ikke han klarte det igjen. Han vant lansdutsillingen i år igjen (2015) Og om ikke det var nok, så ble poengsummen ny nordisk rekord. Veldig moro:) Gratulerer til han!!

Eivind er eldste av barna og han er tømmerbilsjåfør. Eivind har siden han var liten gutt elsket at som kan skrus på og som durer, jo mer lyd desto mer moro. Som liten laget han en maskin til å flyttet flis i verkstedet til "Beppe" (bestefar). Det var en vaskemaskinmotor som han fikk til å gå. Det var remmer og tøy på kryss og tvers, og når han var ferdig hentet han Beppe som måtte komme og sette i kontaktet og skru på bryteren. "Jeg står her så lenge jeg," sa han og hodet tittet så vidt frem bak døra. Med Eivind i nærheten blir ting aldri kjedelig, han kommer med de merkligste påfunn. På bildet sitter han med Beppe og griller ostesmørbrød, for litt regn legger ingen demper på stemingen, man bruker bare en parasoll som skydd.

Nå skrur han større ting og gjemmer seg ikke bak døra lenger. Alt fra traktorer til lastebiler, og fra tid til annen er han på langtur og skrur knusverk sammen med Børre.

Ingerid er nummer to i rekka og familiens ballkunstner. Ho ble bl.a Tyrvingmester i liten ball to år på rad i grenen liten ball når ho var lita. 43m som 8-åring er ikke å tulle med;) Ingerid elsker barn og er utrolig dyktig med dem også, ingen kan kjede seg med Ingerid. Ho er ei tøff jente som liker motorsykler og biler, og ho sykler, går på rulleski, spiller hockey pockey og spiller egentlig ball i alle varienter, snekrer, holder på med hogst og elsker jobben sin bak disken hos Butterfly på Torp. Ingerid synger alltid og har alltid en kjapp replikk og et smil på lur.

Beppe på snart 71år er med Ingerid på stadion og spiller hockey pockey en gang i uka hele vintersemestert. Der møter de en gjeng gutter i alle aldre, også går det så det suser. Det er ukas høydepunkt for begge to:)

Også er det Maren minstemann da, lille hissigproppen vår. Maren er vel stort sett blid og full av fart, spenning og sprø påfunn, men tålmodig, nei det skal ingen si at ho er:) Ho går siste året som agronom nå, og er veldig flink med dyr og elsker å kjøre traktor, og vil gjerne skru litt også. Maren finnes ikke redd for å ta i et tak og jobbe litt eller bli møkkete. Ho begynte å ri når ho var 5,5 år, og ho skulle alltid ha det store kaldblodsen Myller på Marits rideskole i Skjeberg. Beina rakk nesten ikke nedenfor salkappene engang, men den som smilte bredest og var nok lille frøken Åsheim. Maren og hest har alltid vært en god match, ho fantes ikke redd og satte seg på hva som helst og tok kontroll, en utrolig autoritet når det gjelder hest. Maren var av og på ponnien (Sylvester) og hang på siden og plukket blåbær mens vi red tur i skogen, det eneste jeg hørte var "mamma se nå, og se nå, mamma se nå..." Fikk jo nesten kink i nakken;)

Derfor ble det mounted games på Maren. Høsten 2010 kom ho tilfeldigvis borti ei som holdt på med dette og det var kjempetreff. Maren hadde talent innen denne sporten og våren 2011 kom Maren på juniorlandslaget. Sylvester ble desverre skadet og kunne ikke brukes mer i games, så Celine ble Maren turkamerat rundt i Europa. De var på juniorlandslaget i 3 år, og fra 2014 ble Maren 18 og syntes vel egentlig det var godt å roe litt ned på det å reise rundt med hest.